
Årets feteste overskrift kom sent på året, med det spektakulære salget av Consiglis “autonome ingeniør” til sin amerikanske kunde, gigantentreprenøren AECON, for (fortsatt ubekreftede) 4 milliarder kroner. En rå gründerreise for Janne, Ingebjørg og resten av teamet - som endelig har oppfylt profetien om “Den neste Spacemaker” mange har ventet på.
Mer interessant enn “noen er blitt rike”-fokuset norsk finanspresse gjerne byr på ved slike events, er effekten det vil få for økosystemet. Programvareselskapene har vært de største proptech-oppkjøperne. Vil direktekjøpet av Consigli føre til et kappløp mellom store kunder om å svelge opp de mest spennende gründerne og løsningene? Er dette startskuddet på den neste norsk gyldne proptecheraen, der investorer må vise kunnskap om eiendomsbransjen og direkteinvesterende eiendomsaktører?

Consigli var den største norske transaksjonen i et år med 33 kapitalrunder — like mange som 2024 (med de vanlige forbeholdene om at vår anekdostiske database kun inneholder kommuniserte likvididetshendelser). Det nye er at en fjerdel av hendelsene er en exit — med Novorender (til Procore/USA), Energy Control (til Noova/Norge) og Prosper.ai (til Spir Group/Norge) blant de største. Teller vi med Otovos merger med Texas-selskapet Onvis, er det store beløp i bevegelse.

Det er rapportert 650 millioner kroner investert , med solide runder for blant andre Enerin, Installer, Telescope og Reen. I tillegg kommer ‘påfyllrunder’ for modnere aktører som Wheel.me og Airthings. Det er store beløp i omløp som ikke er rapportert.
Bransjekonsolideringen fortsetter. Et eksempel Placepoints videre ferd mot dominans innen norske kart- og eiendomsdatatjenester gjennom mergere med Propcloud, Newsec Maps, og nå sist Heimla — sammen med If Forsikring (en voksende aktør i eiendomsteknologi med direkteinvesteringer og egne spinoff-selskaper).
Den norske dealflowen er fortsatt for liten til å dra de store trendkonklusjonene. Globalt, derimot, skjer det mer enn nok:
Venturemarkedet gjorde ikke det endelige comebacket mange håpet på. Det er fortsatt tøft å hente nye penger. Likefullt så vi kraftig (underkommunisert) global vekst i proptechkapitalisering. Her er noen trender hentet ut av tallene fra hovedsaklig selvrapporterte og noe USA-tunge databaser som Crunchbase og Pitchbook, og analysemiljøer som CRETI:
💸 Kapitalen er tilbake — med hukommelse
Kapitalen er tilbake etter magrere år, men med strengere krav til risiko og realisme. Så ikke et bonanza på noen måte, men dog: $16,7 milliarder dollar investert globalt i proptech i 2025 er opp hele 67,9% fra 2024, og vi er nå over pre-pandemi-nivåer (CRETI).
💣 Blockbuster-økonomi: Digre deals tok mesteparten
Mange fikk applaus, få fikk sjekken: Et topptungt marked der 12 av de 16 milliardene gikk til runder på $100m+ — og 35 selskaper sto for over 70% av total kapital.
🏚️Klassisk venture i baksetet?
De største rundene var finansiert av gjeld, verdipapirisering og PE-lignende strukturer: Nesten 80 prosent av rundene på $100m+. Investorer belønner målbar inntekt og marginer mer enn fortellinger om hurtig vekst og markedsdominans.
🤌VC flyttet oppstrøms
Venturekapital trakk tydelig mot seed og Serie A, med median rundestørrelser rundt $6 millioner dollar. Samtidig ser man et todelt klima, der det kjempes om eierskap i de beste tidligfasecasene, mens valueringene i vekstfasen kommer kraftig ned — særlig for selskaper uten ekstrem vekst eller en tydelig AI-fortelling.
🤖AI fra wow til selvsagt
Det gikk fort: AI gikk fra å være selve differensiatoren, til baseline. Og pengene følger nå i større grad team som bygger for eiendomsbransjens konkrete arbeidsflyt, ikke de med et generelt “AI-lag” som kan brukes litt overalt. Det handler med andre ord mindre om ‘å ha AI’ og mer om å forbedre hvordan eiendom eies, driftes og finansieres.
🌳Klimabonus
Litt overraskende, men bærekraftens død er betydelig overdrevet - med 35 prosent av investeringene til selskaper med tydelig ESG-fokus og AI-drevne løsninger, opp fra 24 prosent i 2024. Selv om man i større grad pakker inn grønne løsninger som green business og besparende løsninger— som tross alt er hva det egentlig handler om.


_OPS25_glasshallen_LR01634.jpg)
_OPS25_glasshallen_LR01259%20(1).jpg)